Nye tider…

Nå har jeg blogget i snart to år. Det er to år siden jeg sa opp den faste jobben min i Maison Mat & Vin for å kaste meg ut i frilanstilværelsen igjen. De siste to årene har vært fantastiske! Jeg har fått jobbet med mennesker, magasiner, bedrifter og ting jeg elsker. Jeg har gitt ut en bok! Og jeg har lært masse. Bloggen har vært et fantastisk sted å kunne utfolde seg på. Jeg har funnet tilbake til gleden med å fotografere, lært masse om mat og kommunikasjon, fått mange spennende jobber og ikke minst, hatt mange helt fantastiske lesere som har gitt meg masse utrolig hyggelige og fine tilbakemeldinger. Nå høres det jo ut som om Matmisjonen legges ned, og det gjør den kanskje etterhvert, men for nå ligger den her og planen er å poste litt i ny og ne. Når det passer seg sånn. Når jeg har noe å melde. For en blogg skal jo være gøy. Det skal være et overskuddsprosjekt som gir mer enn det tar. Og her er vi vel kanskje ved sakens kjerne. Jeg er rett og slett litt lei av å blogge. Mye av grunnen til det er jo at jeg nå jobber utrolig mye. Jeg fotograferer, utvikler oppskrifter, styler og skriver masse om mat hver eneste dag (og får betalt for det). Så da skal det en del til å sette seg ned på kvelden å gjøre det samme på bloggen, når alt du vil er å ha litt fri med familie og venner uten å måtte ta bilde av eller skrive om maten som serveres. I tillegg til jobb, venner og familie, er jeg i ferd med å starte et nytt firma. Det tar mye tid, men er kjempegøy og utrolig spennende. Responsen har vært veldig positiv og vi gleder oss til vi kommer skikkelig i gang i løpet av de neste uken.

Jeg håper virkelig dere fortsetter å titte innom og at dere bruker oppskriftene. I mellomtiden kan dere sjekke ut Pjolter.no og lik gjerne Pjolters FB-side. Jeg er fremdeles å treffe på FB, Twitter og Instagram (StHanne). Pjolter er også på Instagram som PjolterAS. Ja, så dere blir ikke kvitt meg så lett ;-D

Kategorisert under Nyheter | Legg igjen en kommentar

Tang – framtidens mat

Tang er framtiden. Og tang er trendy. Blant annet skrev D2 for litt siden om tang og tangs gourmetpotensiale. Havet er fullt av denne allsidige råvaren, så det er skikkelig bærekraftig i tillegg til veldig sunt. Her i Norge har vi liten tradisjon med å spise tang i motsetning til i Asia. Vi spiser jo tang når vi spiser sushi, men det finnes mange andre måter å eksperimenter med tang på og så mange som 10 000 forskjellige arter. Du får kjøpt tørket, økologisk tang på nett hos bl.a. Fremtidens mat og det starter opp produksjon av tang i Norge i disse dager. Tang smaker av umami, og tørket tang kan brukes som krydder/smakstilsetning i alle mulige retter. Tang kan ristes og nytes som snacks, kokes kraft på og den kan vannes ut og freses lett i pannen med soyasaus, chili, ingefær og sesamfrø og justeres med limesaft som her. Jeg har brukt vingetang og wakame. Jeg spiser den lune tangsalaten som tilbehør til blant annet laks, rå eller stekt. Sjekk ut oppskrifter her.

Du kan også høste tang selv som her på Bygda 2.0

Og til slutt et morsomt tang- og tarekåseri fra bloggen Mr Jorgen raljerer.

 

Kategorisert under Mat og miljø, Nyheter, Triks og tips | 2 Kommentarer

Hurra for vaffeldagen – med og uten gluten

Jeg har en sønn som elsker vafler. Det tragiske er at vi ikke har hatt noe vaffeljern hjemme, så det er kun på hytta at vi har kunnet lage vafler sammen. For litt siden var jeg så heldig å få et vaffeljern fra Wilfa etter en jobb jeg gjorde for dem. Det er til og med dobbeltjernet Hjerterom, så nå stekes det mengder med vafler titt og ofte hjemme hos oss. Det er skikkelig hyggelig å tilbringe den tiden sammen på kjøkkenet. Jeg har tidligere lagt ut en veldig god vaffeloppskrift, men her får dere et par til. Den ene er fra sjømannskirken i New York og den andre er en glutenfri variant. Ja, så enten du er på påskeferie eller hjemme, kan du feire vaffeldagen med skikkelig gode vafler!

Sjømannskirkevafler fra New York

ca. 16 plater

  • 3 egg
  • 180 g sukker
  • 90 g smeltet smør
  • 4,5 dl melk
  • 1,5 dl lettrømme
  • 400 g hvetemel
  • ½ ts bakepulver
  • 2 ts vaniljesukker

Pisk egg og sukker til eggedosis. Pisk inn smeltet smør. Bland sammen melk og rømme. Bland sammen mel, bakepulver og vaniljesukker. Tilsett halvparten av væsken og halvparten av melet. Pisk til en glatt røre. Tilsett resten av væsken og resten av melet og kjør til en glatt røre. Stek vaflene gylne i et vaffeljern.

Glutenfrie vafler med Jyttemel

ca. 12 plater

  • 6 egg
  • 3 dl kokosmelk
  • 3-4 dl vann
  • 1 ss fiberhusk
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1-2 ss sukrin
  • 140 g Jyttemel
  • 50 g smeltet smør

Pisk egg og kokosmelk til en glatt røre. Tilsett 3 dl vann og resten av ingrediensene. Pisk godt sammen til en jevn røre og la røren svelle i 20 minutter. Om røren blir for tykk, kan det piskes inn 1 dl vann ekstra. Stek vaflene gylne i et vaffeljern.

 

 

Kategorisert under Uncategorized | Legg igjen en kommentar

God påske med varm sjokolade

Matmisjonen ønsker alle en riktig god påske!

Samboer Nikolai Blumenthal og jeg har laget nok en film. Denne gangen viser vi hvordan man lage ekte varm sjokolade av økologisk sjokolade og melk. Ja, så la deg inspirere og kos deg litt ekstra i påsken. Se filmen og få oppskriften på Økologisk.no

 

 

Kategorisert under jobb, Nyheter | Legg igjen en kommentar

Bonde i byen – et fint møte

For flere år siden studerte jeg featurejournalistikk ved Høgskolen i Oslo, og vi fikk i oppgave å portrettere en person og yrke. Det var før jeg begynte å skrive om mat, men allerede da var jeg fasinert av småskalaproduksjon, mat og miljø, og de kontrastene som befinner seg mellom storbylivet og gårdsproduksjon. Jeg hadde fotostudio i Storgata og gikk forbi Youngstorget støtt og stadig. Hver fredag stod det et par bønder og solgte egg der. Jeg tenkte at det sikkert fantes en historie der og gikk løs på oppgaven. Nå, nesten ti år senere, har jeg studio i Brugata og går fremdeles forbi Youngstorget av og til. Og jammen står ikke bonden der fremdeles. Hver fredag. Jeg vil dele bonden Jons historie med dere, og samtidig tipse om en kampanje fra Norges Bondelag som støtter bonden og norsk landbruk. Bli en bondevenn du også på bondevenn.no!

 

EN BONDE I BYEN

Ved en parkeringsplass på torget, blant fargerike klær og for mye eksos, står bonden Jon Eng og selger egg. Det har han gjort hver fredag i over førti år. Han er fem kvarter hjemmefra og har foreløpig alle tennene i behold.

Youngstorget er stille denne kalde morgenen, en grå firkant i sentrum av en våknende by. Klokken er åtte. Travle mennesker med tunge øyelokk og dokumentmapper er på vei til jobb. Det er kaldt, og de bærer på store beger med kaffe latte, hører på mp3 spillere og stresser av gårde forbi bodene på torget som står forlatte og skriker etter noe å selge. Løvene rundt fontenen speider morskt utover, og minnes bedre tider da torget var levende og inspirerende selv så tidlig om morgenen. For 150 år siden da Youngstorget het Nytorget, og myldret av mennesker, kuer og omreisende underholdere, var dette en travel handelsplass. I dag er det kun to bønder og noen få innvandrere som prøver å skape litt liv og røre.

Egentlig pensjonist

Flere og flere mennesker passerer de tomme bodene, i det en rød kassebil, full lastet med egg, saft og syltetøy, svinger inn på torget og parkerer selvsikkert i det ene hjørnet. Ut av bilen kommer bonden iført blå kjeledress og en stor, varm pelslue for å gi kulda motstand. Jon Eng (69) har en kald, rød nese og et varmt smil. Han slår opp det hjemmelagde bordet sitt fra 1957, og produktene fra Eng gård finner veien ut av bilen og opp på bordet. Ved siden av har konkurrenten og kompisen Kjell Ruud allerede satt ut varene sine, og er godt i gang med å selge dem.

Jon forteller meg at han egentlig skulle vært pensjonert, men plutselig døde sønnen hans. Det var i fjor, rett før odelsgutten på 22 år skulle overta gården.

- Han var ikke syk en gang. Det var bare noe som skjedde i hjernen hans, sier Jon stille og tar seg til venstre tinning. En liten tåre samler seg i øyekroken. Vinden er bitende kald. Jon blir raskt opptatt av en stor og pjuskete hund som bæsjer ved en grå, møkkete haug av snø tvers over torget. Hundeeieren ser en annen vei, men bonden følger med.

- Tror du han plukker opp, spør han ut i luften og venter. Og venter.

- Ja jaggu, der tok han fram en pose.

Jon er fornøyd, han smiler litt og fortsetter å pakke ut av den gapende varebilen. Flasker med hjemmelagd saft av rips, rabarbra, solbær og eple uten sukker plasseres på den stripete duken i brunt og oransje som dekker det gamle bordet. Noen få krukker med honning og litt rapsolje blir plassert mellom alle eggene. Egg er det overalt. Brune, hvite, store og små, i pappesker og i resirkulerte eggekartonger fra Prior. I motsetning til Prior er eggene fra Eng gård kvalitetsegg, alle like ferske, økologiske og ettertraktede. Det eneste som mangler på bordet til Jon i dag er store egg med to plommer. Det har Kjell.

En spøkefugl

Familien Eng har solgt egg her i over femti år. Jon kjørte moren sin til torget hver fredag, lenge før han selv tok over. Hun sørget for at egg fra Eng gård allerede da fylte opp spisskammers og kjøleskap hos byfolk. En av søstrene Jacobsen snegler seg bort til boden med gåstolen sin, som så vidt holder den gamle kroppen oppe. Hørselen har også sviktet, så Jon bøyer seg tett inntil henne og roper ut ”god dag”. Familien Jacobsen har handlet her siden 1945, og hun husker moren til Jon godt.

- Vi har aldri spist andre egg enn fra Eng, påstår hun.

- Kundene kommer igjen og igjen til de dør, sier Jon stille til meg.

Kari leverer tilbake seks tomme saftflasker, kjøper tolv brune egg, bitter appelsin marmelade og forhandler pris. Hun regner i hodet, mens Jon står ventende med hånden utstrakt. Dette har de gjort før.

- Jeg må til Jon. Han er fabelaktig! sier hun, og vinker farvel før hun forsvinner bortover Torggata.

Jon er allerede i gang med å diskutere pris med en prutende kvinne fra Nigeria, ikledd et barn i fatle. Barn nummer to sitter godt i vognen. Hun kaller seg for Sjokoladedamen og skryter av at hun har handlet her i seks år.

- Ser du ikke at barna ligner på meg, spøker Jon. De ler begge to og lar blikket vandre over de mørkhudede barna.

Bonden er en spøkefugl som ler mye og spør om han kan få se på høna mi. Jeg ler. Kundene hans ler også.

- Vi må spøke, ellers blir det bare trist, sier han og smiler det lure smilet sitt.

Mange kommer kun for å slå av en prat, og Jon skryter av at han vet alt om kundene sine.

- Han der har en kone som har vondt i benet og hytte i Sverige, briljerer han og peker mot en eldre herremann som kommer gående.

- Hun skal ha hvite egg og er nylig hofteoperert, fortsetter han og skifter blikket over på en søt, liten gråhåret dame, som bekrefter at hun skal ha hvite egg og er bedre i hoften etter operasjonen.

Emma Ibenfeldt går langt for gode egg, tross vonde ben. I dag var hun på jakt etter klinkeegg, men kom for sent.

- I gamledager stod det kø foran boden før den åpnet. Alle var på jakt etter klinkeegg. De er billige de, forklarer Jon til meg som tydeligvis ser litt undrene ut. Byjente som jeg er, må jeg spørre hva klinkeegg er.

- Det er egg med knust skall. De er billigere de.

I dag er det få klinkeegg. Og ingen lang kø. Emma Ibenfeldt tar til takke med noen små egg, og fyller opp de medbrakte kartongene, før hun legger ut på den lange veien hjem med krykken godt plantet i bakken, redd for å falle.

Eksotisk og økologisk

Klokken blir tolv, og etnisk musikk og nyheter på islamsk høres fra naboboden som er i ferd med å fylles opp av farger og mønstre. Hos Jon er det roligere nå, så han slår seg ned bak i bilen og tar fram den hvite plastboksen full av brød med fleskepølse, sylte og ost. Opp fra en sliten sort bag tryller han fram en gul termokanne og fyller varm kaffe i en rød kopp. Han skuer utover torget med mat i munnen. Innvandrerne, som i følge Jon selger juggel, får endelig varene på plass. Youngstorget virker straks litt mer levende.

Lunsjen blir kort. Kunder kommer og kunder går. Flertallet som handler hos Jon er av den eldre garde, men noen unge, trendy mennesker er innom for å kjøpe eplemost uten sukker og økologiske egg fordi de er opptatt av slikt. Det å handle på torget er litt eksotisk, så Jon har ingen forklaring på hvorfor ikke flere unge handler på her for han vet at de er opptatt av kvalitet.

- Jeg stoler på Jon for han har en praktfull kone, utbryter Sonja Barth.

- Uten bart, skyter Jon inn og ler av sin egen morsomhet.

- Jeg baker mye til veldedighet og til folk som har det leit, fortsetter Sonja som selv er bondejente og vet hva det vil si å bruke kvalitetsegg som hun har handlet av Jon i førti år.

- Han har ferske egg i motsetning til eggene i butikken som tar opp lukt og smak fra alt mulig.

Jon blir forlegen, og skynder seg å si at det jo kan være noe feil med hans egg også. Kundene rundt avfeider det, og de ler godt da en utbryter:

- Det er ikke du som har verpa dem, da…

Det er tydelig at Sonja Barth har vært der før. Bestemt tråkker hun inn bak bordet, setter fra seg den rød tursekken, fyller den med egg og skravler litt med Jon. Penger forsvinner fra hennes spede hånd, ned i brystlommen til Jon.

- Jeg kan ikke tenke meg fredagen uten en tur til Jon. Vi samarbeider så bra, sier hun og senker hodet.

- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når han blir borte.

Synger på siste vers

Og borte blir han. Jon påstår selv at det er slutt på arbeid fra morgen til kveld, hver dag, hele året, når han fyller sytti år. Med ansvar for 300 mål i Østfold, stort fjøs med melkekuer og 800 høner er det ikke bare lett, men eldste datteren vil prøve å drive gården, selv om mannen hennes ikke nødvendigvis drømmer om å bli bonde.

- Det nytter ikke å si at du er syk når du driver en gård, forteller han som selv har diabetes. Han viser fram insulinsprøyta han oppbevarer blant vekslepenger og gummistrikker. Ikke blir det noe tid til ferie heller.

Jon Eng har aldri vært noe annet enn bonde. Etter fullførte syv år på skolen begynte han å jobbe på gården overbevist om at han aldri ville noe annet. Fortjenesten er lav, og det å stå på torget å selge egg er mer en hobby enn et million foretak.

- Jeg tjener ikke mye, men har så jeg klarer meg, sier Jon optimistisk og tar en bit av Tobleronen han har fått av en kunde i tips. Det skal ikke gå ustraffet hen, for plutselig mister Jon den ene fortannen.

- Det koster fire, fem lapper det, sier en mann fra Frogner som kom spaserende fra Oslos beste vestkant, ned til sentrum for å kjøpe egg. Jon kan ikke finne tannen noe sted, og konkluderer med at han må ha svelget den. Han er like blid i det han ser en han kjenner, vinker mannen bort for å fortelle om tannen og gliser for å vise fram hullet der den satt for litt siden. Den veldig gamle mannen med grå hatt og frakk, klager selv sin nød og forteller at øynene er blitt verre. Nå er han nesten blind. Det er overraskende mange livshistorier innom på en dag, og bonden Jon lytter tålmodig til alle, og fungerer til tider som både psykolog og sykesøster.

- En hver by burde ha et levende torg. Når Kjell og jeg slutter, er det enden på en lang tradisjon, konkluderer Jon litt vemodig.

Og nå er det slutt. I hvert fall for i dag. Klokken er tre, og Jon vil bort fra byen som han egentlig ikke har så mye til overs for, og tilbake til gården for å sjekke om kalvene som ble født kvelden før, har det bra. Kjell ved siden av blir stående.

- Han er etter penga, hvisker Jon til meg.

- Jeg gir meg selv om jeg vet at folk slutter på jobb snart og kommer forbi.

Så i det fredagen blir til helg, og folk forflytter seg fra kontorstoler til barkrakker for å nyte en fredagspils, pakker bonden Jon sammen de få usolgte varene sine og fyller opp bilen med tomme saftflasker og eggekartonger. Han skrur løs det gamle og bulkete oransje pengeskrinet, som er festet i bordet med en skrue slik at ingen uvedkommende skal ta det med seg, og slår sammen det gamle bordet. Jeg spør om det er et problem med tyveri her på Youngstorget, men Jon har aldri opplevd at noen har prøvd seg. Det har Kjell.

- Han har hatt to tilfeller, forteller Jon i det noen kunder kommer løpende til i siste liten og han må fram igjen med saftflaskene som er plassert innerst i bilen. De siste transaksjonene foregår i bagasjerommet på kassebilen, før han endelig kan stenge bakluka og butikken, sette seg bak rattet og svinger den røde varebilen ut fra torget. Det er en glad bonde, noen få kroner rikere og med en tann mindre, som nå skal hjem til gården, kjerringa og to nyfødte tvilling kalver.

 

 

 

 

Kategorisert under Mat og miljø | 3 Kommentarer

Øko-frokost – en skikkelig bra start på dagen

I helgene koser jeg meg skikkelig med frokosten. Jeg elsker egg, så det er et must. Med bacon og gode tomater, en kopp kaffe, god tid og gjerne litt aviser, er frokoststunden perfekt. Sjekk ut min oppskrift på en perfekt frokost med «salsa» på økologisk.no Ja, for velger du økologisk, får du god samvittighet også. Kan det bli bedre?

Kategorisert under Mat og miljø | Legg igjen en kommentar

Asiatiske fiskekaker – sei i en fei

Jeg blir mer og mer glad i sei. Ikke bare er seien billig og miljøvennlig, men også fantastisk allsidig. I dag ble seifileten forvandlet til thailandske fiskekaker med peanøttsaus. Har du en kjøkkenmaskin med knivblad, er det både kjapt og enkelt å lage egne fiskekaker. I motsetning til de industrielle du kjøper i butikken, kan dine fiskekaker bestå av nær 100 prosent fisk. I tillegg har du full kontroll på hva annet de inneholder og det er ingen dårlig idé i disse dager. Til de smaksrike fiskekakene og den sødmefulle sausen, serverer jeg gjerne en frisk salat og ris.

Asiatiske fiskekaker

ca. 10 stk.

  • 800 g seifilet uten skinn og bein
  • 1 egg
  • 2 ss rød currypasta
  • saften av 1/2 lime
  • 1/2 ts salt
  • 1/2 ts sukker
  • 2 ss fiskesaus
  • 2 ss kruskakli eller griljermel
  • 3-4 vårløk, finskivet
  • litt finhakket koriander
  • sesamfrø

Del fisken mindre biter. Ha fisk, egg, currypasta, limesaft, salt, sukker, fiskesaus og kruskakli i en kjøkkenmaskin med knivblad og kjør til en jevn masse. Bland inn vårløk og koriander. Form små fiskekaker og dryss dem med sesamfrø. Stek fiskekakene gylne på begge sider i en varm panne med litt solsikkeolje, ca. 3 minutter på hver side. La dem hvile noen minutter i pannen eller i lunken ovn. Server med peanøttsaus, salat og ris.

Peanøttsaus

  • 2 dl grovt peanøttsmør
  • 4 dl kremet kokosmelk
  • 1/2 finhakket chili
  • litt ferskpresset lime
  • 1-2 ts soysaus

Varm peanøttsmør og kokosmelk i en gryte på svak varme. Rør sausen glatt og smak til med limesaft og soyasaus. Rør inn chili til slutt.

 

Kategorisert under fisk, Oppskrifter | Legg igjen en kommentar

Ute på tur – kaffe med Kraftkar

Den siste uken har jeg både vært på vinterferie i Hemsedal (med sous vide-maskin i bagasjen) og på jobboppdrag i Trøndelag og Møre og Romsdal. Jeg har fått sett mye av det flotte landet vårt, med andre ord. Tilfeldigvis kjørte jeg forbi Tingvoll der Tingvollost holder til, og da måtte jeg jo stikke innom på en kopp kaffe og en liten omvisning på ysteriet. Neste uke kommer Egil til Oslo med kofferten full av ost som jeg skal fotografere for dem. På bildet til venstre ser du Egil foran hyllemeter med Kraftkar, og til høyre ser du Solvor som skjærer ostemasse. Les mer om Tingvollost på den fine bloggen til frilanskollega Hanne Buxrud; Borte, borte, hjemme.

Denne uken blir det faktisk mer reising. Da skal jeg til Valdres med blant annet en overnatting på fantastiske Herangtunet hvor jeg skal nyte en 4 retters middag. Men før det skal jeg få lagt ut en ny oppskrift her. I mellomtiden anbefaler jeg dere veldig å lese artikkelen min om klippfisk i Matmagsinet Nord og la deg inspirere av skrei-oppskriftene mine i Tara smak. Begge bladene er i salg nå.

Kategorisert under jobb, Nyheter | 2 Kommentarer

Bra kylling i salatwrap = bra for alle

Det er hest i bifflasagne. Og Stange-kylling blir Rema-kylling. Det er mye frustrasjon rundt norsk landbruk og høstens valg blir viktig. Det blir viktigere og viktigere å sette seg inn i hva vi egentlig spiser, hvor det kommer fra og politikken bak. Jeg leser meg opp. På tv lager kjendiser enda mer mat i «4-stjerners middag» og snart kommer «Hele Norge baker» på TV3. Mat i alle kanaler. Mat i lange baner. Og jeg har litt blogge-vegring. Sorry. Det er ikke det at jeg ikke lager mat. Jeg lager masse mat, både på jobb og privat, og koser meg med det. Det kommer flotte saker i mange av matbladene framover der jeg har hatt en finger med i spillet, eller en sleiv om du vil, og hjemme står det hjemmelaget mat på menyen hver dag. Problemet er vel at selv en matnerd som meg blir litt matlei engang i blant. I hvert fall lei av å blogge om det.

Uansett… Jeg vil igjen slå et slag for kylling fra Holte Gård. Den er best. Ingen protest. En økologisk kylling fra en bonde som har kvalitet og dyrevelferd i fokus. Her serveres den med et hint av Asia i en frisk wrap.

Kylling i salatwrap

2 porsjoner

  • 1 kyllingbryst fra Holte
  • 2 ss søt soya
  • 2 ss salt soya
  • 2 ss solsikkeolje
  • saften av 1 lime
  • 1/2 rødløk i tynne skiver
  • 1 chili, hakket
  • 1 neve salte peanøtter
  • filetene fra 1 grapefrukt + saften
  • litt olivenolje
  • litt koriander
  • salt og pepper
  • 8-10 salatblader

Bland sammen søt og salt soya, solsikkeolje og limesaft og legg kyllingen i marinaden. La den ligge i ca. 20 minutter og snu den underveis. Stek kyllingbrystet på høy varme på begge sider, men start med skinnsiden ned. Når kyllingen er gyllen på begge sider, kan du skru ned varmen og legge på lokk. La den trekke i 5-10 minutter eller til den er akkurat gjennomstekt. Bland sammen løk, chili, peanøtter og grapefruktfileter. Del kyllingen i biter og ha den i. Bland inn grapefruktsaft, olivenolje og koriander. Smak til med salt og pepper. Server som wrap i salatblader.

 

PS! Vil du få en bedre innsikt i norsk landbruk anbefaler jeg deg å melde deg inn i gruppen Venner av norsk landbruk på Facebook.

Kategorisert under Oppskrifter | 1 Kommentar

Mattrender og sitronfromasj

Jeg prøver å følge med på mattrendene verden over. Det er jo jobben min som journalist å være oppdatert, selv om det på ingen måte betyr at jeg slavisk følger disse trendene. Jeg lager jo det jeg selv synes er godt, men det er alltid gøy å oppdage nye ting. Hver januar dukker det opp lister på diverse nettsteder og blogger om hva som blir spådd å være årets trender. Leser du mange nok av dem, er det ganske mye som er trendy, men noen retninger peker seg jo ut. I 2013 fortsetter den nordiske mattrenden sammen med kortreist og selvdyrket/selvplukket mat. Bittert tar over for umami, og koreansk kimchi og andre fermenterte varianter er hot. Hjemmelaget yoghurt og ferskost, blomkål, popcorn, vegetarmat og fromasj er andre ting som er nevnt. Ja, så da fikk jeg lyst til å lage sitronfromasj. Siste jeg spiste det må ha vært på et høyfjellshotell på 80-tallet og da smakte det ganske syntetisk, men laget med ekte amalfi-sitroner er det skikkelig godt. Prøv selv da vel og server den «ny-trendy» desserten neste gang du hunger etter noe søtt.

Sitronfromasj

  • 4 plater gelatin, bløtlagt i kaldt vann
  • 2,5 dl kremfløte
  • 0,8 dl ferskpresset sitronsaft
  • 3 egg
  • 120 g sukker
  • 2 ts finrevet skall av amalfi-sitron eller annen usprøytet sitron

Pisk kremfløten til krem. Varm opp sitronsaften med den bløtlagte gelatinen på svak varme til gelatinen er oppløst. Pisk egg og sukker til eggedosis. Tilsett sitronskallet og pisk videre mens gelatinen tilsettes i en tynn stråle. Kjør til alt akkurat er blandet og vend inn kremen forsiktig. Ha fromasjen i en brød- eller glassform og la den stå noen timer i kjøleskapet til fromasjen er satt. Varm utsiden av formen forsiktig i varmt vann og hvelv fromasjen ut på et serveringsfat.

 

Kategorisert under dessert, Nyheter, Oppskrifter | Legg igjen en kommentar
  • Kategorier

  • Arkiv

    • ,